LUKE 5: BOUGAINVILLE*

*Snart kanskje verdens nyeste land**

** Hvis Papua Ny-Guinea forholder seg til folkeavstemningen som mest sannsynlig ender med flertall for uavhengighet.

Fullt navn: The Autonomous Region of Bougainville. 

Tok Pisin(***): Bogenvil

Geografi:

Denne lille øynasjonen er geografisk nordlig del av Salomonøyene. Den autonome regionen Bougainville består av to hovedøyer, Bougainville og Buka. I tillegg kommer en haug med mindre øyer og atoller. Det høyeste punktet er det vulkanske fjellet Balbi på 2715m. Det er ca 700 km til Papua Ny-Guinea som Bougainville hører inn under.

Hovedstad: Interimhovedstad Buka. Bougainvilles tidligere viktigste by og hovedstad Arawa ble ødelagt i borgerkrig på 90-tallet. Planen er å på sikt flytte hovedstaden tilbake til Arawa. 

***Språk:

Tok Pisin, et kreolsk språk, er lingua franca. Engelsk er utbredt og i tillegg snakkes minst 19 lokale språk og dialekter av disse igjen. Bougainville er altså et sted med stort språklig og kulturelt mangfold.

Religion:

Ca 70% Romersk katolsk, den største minoriteten er United Church of Papua New Guinea

Styreform: 

Bougainville er en provins under Papua Ny-Guinea. Den styres i hovedsak av sin egen autonome regjering. Nåværende president er John Momis som ble valgt i 2010, han ble gjenvalgt i 2015 og er dermed inne i sin andre periode. 

Uavhengighet:

En ikke-bindende folkeavstemning om uavhengighet pågår mellom 23. november-7. desember. De to alternativene innbyggerne i Bougainville-regionen stemmer over er uavhengighet fra Papua Ny-Guinea eller større autonomi. Skulle resultatet av avstemmingen vise at Bougainville ønsker selvstendighet må det fortsatt godkjennes av parlamentet i Papua Ny- Guinea før de kan erklæres som selvstendig stat. Det at det avholdes en folkeavstemning om uavhengighet er en del av fredsavtalen (se sad fact) som ble undertegnet i 2001, de har altså venta en god del år på dette. Folkeavstemmingskommisjonen blir ledet av den tidligere irske statsministeren, Bertie Ahern. Det er ventet at avstemmingen vil foregå demokratisk og fredelig for seg. Man regner med at resultatene av avstemningen vil være klar og offentliggjøres rundt 20.desember.

Historie:

Øya fikk sitt navn etter den franske admiralen og oppdageren, Louis Antoine de Bougainville, som senere ble kjent som den første franske jordomseileren.

Øya ble del av en tysk koloni, Tysk Ny- Guinea på slutten av 1800-tallet. Under første verdenskrig tok Australia kontroll over området og øya var en del av Australia frem til 1975, med unntak av en kort periode under 2. verdenskrig da Japan hadde kontrollen. 

Siden 1975 har Bougainville vært en provins i Papua Ny-Guinea(PNG) etter at landet fikk sin uavhengighet fra Australia. I forbindelse med at PNG fikk sin uavhengighet i 1975 gjorde også Bougainville et forsøk på å erklære selvstendighet, men dette ble avvist av Australia og PNG og aldri anerkjent.  

Fun fact:

Det rød og hvitstripete inne i flagget er et tradisjonelt hodeplagg, Upe, fra Bougainville som hovedsakelig har blitt brukt i gamle innvielsesritualer der gutter blir tatt med opp i skogen og fjellet for å bli menn. Kvinner har ikke lov til å nærme seg plassen for innvielsesritualene, ifølge tradisjonen vil det hvile en forbannelse eller verste fall død over en kvinne som ser en av disse hattene under ritualet. Nå i disse dager, hvis hattene blir brukt under høytidelige fester gjennomgås det et spesielt rituale for å beskytte alle som ser hattene fra skadelige konsekvenser. Spør du meg er de hattene ganske fun! 

Sad fact (i svært korte trekk):

På Bougainville finnes en av verdens aller største forekomster av kobber. Et australsk gruveselskap startet opp gruvedrift med dagbrudd i Panguna, nær byen Arawa på øya Bougainville i 1972, med PNG som en av de store deleierne. Gruva var svært viktig for økonomien til PNG og sto for over 40% statsinntektene. Misnøyen ulmet blant befolkningen på Bougainville blant annet på grunn av store naturødeleggelser som følge av gruvedriften og fordi en forsvinnende lav andel av inntektene fra gruvedriften kom Bougainville til gode. I 1988 blusset konflikten opp og Bougainville Revolutionary Army ledet et opprør mot PNG. I 1998 etter 10 år med borgerkrig ble en våpenhvileavtale undertegnet og endte krigen. Den ble i 2001 fulgt av en fredsavtale som gir Bougainville sterkt utvidet selvstyre, samt løfte om at det om 10–15 år kan holdes en folkeavstemning. Her skal øyfolket kunne velge om det ønsker full selvstendighet. Det er denne folkeavstemmingen som nå endelig avholdes.

Det finnes ulike anslag av hvor mange som døde som følge av borgerkrigen på Bougainville. Tallene spriker mellom  5000- 20 000 menneskeliv som gikk tapt.  Forfatter: Ingunn Emdal