Flandern, på nederlandsk Vlaanderen og fransk Flandre, er en av tre føderale regioner i det allerede ganske så bittelille* landet Belgia. Med sine 13522 km2 i areal er bare drøyt halvparten så stort som fylket Viken (fra 1.1.2020) her i Norge. Mulig de drypper litt ekstra fra sammenslåingskjertelen til Erna om hun minnes om dette, men mange flamlendere er allerede litt misfornøyd med å være gift med Vallonia i nasjonalstaten Belgia fra før, så kan være Erna bør holde seg unna denne.
*= faktisk kan du fint kjøre Belgia på tvers, fra Luxembourg til kysten uten å trenge å lade elbilen, og sannsynligvis også uten tissepause.
Hovedstad:
Egentlig kjenner du til hovedstaden i Flandern allerede, for byen er hovedstad for to andre områder i tillegg til denne regionen. Og underlig nok ligger hovedstaden engang i regionen Flandern. Men det samme gjelder gjelder på sett og vis også for Viken fylke, så hvem er vi til å synes det er underlig. Flandern må dele sin hovedstad, Brussel, med Belgia og den Europeiske Union*. Brussel utgjør en egen føderal region som en enklave i Flandern.
*=Brussel er kun EUs de facto hovedstad, da EU ikke har en offisiell hovedstad, sikkert fordi det ville landene aldri klart å bli enige om.
Språk:
Det offisielle språket i Flandern er nederlandsk, og dialekten kalles gjerne flamsk. Related fact: I naboregionen i sør, Vallonia, er det vanligste språket Fransk, men i øst-Vallonia finner man noen mindre tyskspråklige områder.
Innbyggere:
Selv om Flandern kunne virke lite i areal, selv sammenlignet med enkelte Norske fylkeskommuner både før og etter sammenslåing, så kliner de til med endel folk, rundt 6.5 millioner bor i her, og da er ikke flamlenderene i Brussel-regionen telt med. Nasjonalstaten Belgia ligger på rundt 11,5 millioner, så Flandern er den mest folkerike av landets regioner.
Flagg:
Vi kan vel bare innrømme med en gang at norske barnehagebarn har en litt lettere tegneoppgave med vårt flagg. Det flamske flagget viser “Or, a lion rampant armed and langued Gules” Eller “Or, en løve stående med røde klør og tunge” (beklager uelegant oversettelse). Flamske seperatister har valgt en variant av flagget uten rødfargen, fordi det blir altfor belgisk i paletten med gult, svart og rødt.
Religion:
Historisk har katolisismen stått sterkt i Flandern, men i dag kirkene har ikke vesentlige kapasitetsproblemer på søndager i 2019. Men mange fine kirker har de. Videre finner vi den anglikanske kirke, protestantisme, ortodokse kristne i forskjellige varianter. Rundt 5% av flamlenderne identifiserer seg som muslimer. I Antverpen finner vi jødiske grupperinger på tilsammen ca 18000 menneske i forskjellige varianter av ortodokse, ikke ortodokse og hasidiske trosfellesskap.
Mye fine kirker og annen gammel stein i Flandern. Her👆🏻: byen Gent som er vel verdt et besøk.
Styreform:
Flandern er en av tre autonome regioner i Belgia, som er et føderalt konstitusjonelt kongedømme. Umulig å se for seg at noe sånt kan være et snev tungrodd heldigvis. 👈🏻ironisk ment. Fra 2007 til 2011 var den politiske spenningen mellom Vallonia og Flandern såpass stor at Belgia gikk igjennom en tid med liten politisk stabilitet. Et av de store stridstemaene var valgkretsen rundt Brussel opprettet til valget i 2003 der flamlenderne mener de har svekkede demokratiske rettigheter i de flamske områdene av valgkretsen sammenlignet med vallonere, og at denne må deles. Etter valget i 2003 ga en ankedomstol i Belgia medhold i at denne valgkretsen var i strid med grunnloven, og alt var dekket for litt ordentlig politisk kaos. Domstolene ga de politiske institusjonene en slags deadline for å fikse dette med grunnlovsstridig valgsystem, og som alle vet er politiske institusjoner alltid flinke til å fikse den typen tingpå en smooth måte (Brex- host -it). Etter valget i 2007 var det nok styr med å få dannet regjering til at det rettferdiggjør en lengre wikipedia-artikkel, og etter 196 dager med forhandlinger fikk man på plass en midlertidig regjering. En slags løsninger fikk man ikke før etter nyvalg i 2010 og ytterligere armer og bein (med flere lange wikipedia-artikler som biprodukt) som først i 2011, etter 589 dager uten en folkevalgt regjering klarte man å få på plass en. Flandern som region har eget parlament med sete i Brussel, og en regionsregjering som svarer for parlamentet. Et kjent og kjært konsept for oss parlamentarister.
Uavhengighet:
Flandern er en region i Belgia, men det er en betydelig ving i den flamske bevegelsen som ønsker en uavhengig flamsk republikk. Andre igjen ønsker en konføderal, altså et statsforbund i stedet for en forbundsstat, som organisering av Belgia. (Mer slik som Sveits er organisert) I 2006 viste en meningsmåling at 44% støtter flamsk uavhengighet.
Kjendis:
Nei
Historie:
Ja, massevis, men vi tar ikke oss tid til mer enn følgende: Romerriket -> mye frem og tilbake -> belgisk kongedømme -> stor krig -> nasjonalisme -> ny stor krig -> mye intern frem og tilbake + øl, frites og vafler (egentlig mye fra Vallonia de tingene, men)
Funfact:
På engelsk heter Flandern Flanders.
På spansk heter flamsk “flamenco”, men det er tilsynelatende ingen sammenheng mellom noe flamsk og den spanske dansen flamenco.
Sad fact:
Flandern og Belgia så en stor del av tap av liv på Vestfronten under første verdenskrig, spesielt i de tre slagene ved Ypres. Og da kan vi avslutte med litt bekmørk krigspoesi, av kanadiske John McCrae som deltok i det andre slaget ved Ypres, der tyskerne brukte kjemiske våpen for første gang. Røde valmueblomster var en av få blomster som vokste i slagmarkens ødelagte jordsmonn på de falnes graver, og har siden blitt et sterkt symbol krigens falne.
In Flanders Fields
In Flanders fields the poppies blow
Between the crosses, row on row,
That mark our place; and in the sky
The larks, still bravely singing, fly
Scarce heard amid the guns below.
We are the Dead. Short days ago
We lived, felt dawn, saw sunset glow,
Loved and were loved, and now we lie
In Flanders fields.
Take up our quarrel with the foe:
To you from failing hands we throw
The torch; be yours to hold it high.
If ye break faith with us who die
We shall not sleep, though poppies grow
In Flanders fields.
John McCrae, publisert første gang i 1915
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar