LUKE 22: PALESTINA

Palestina

Palestina (arabisk: فلسطين) referer geografisk sett til området i Midtøsten som inneholder Israel og de okkuperte palestinske områdene. Politisk brukes Palestina til å omtale det palestinske selvstyrte området som består av Gaza og Vestbredden.

De palestinske territoriene er i all hovedsak okkupert av Israel, men er anerkjent som stat av 136 land, så vel som av FNs generalforsamling. Men land som Israel og USA og Norge gjør det ikke (Norge må skjerpe seg!). Spørsmålet om full internasjonal anerkjennelse av en suveren palestinsk stat er et kjernespørsmål, og kanskje en av vår tids mest betente konflikter.

Innbyggere: Til sammen bor det cirka 4,9 millioner mennesker på Gaza og Vestbredden. Mange innbyggere i Palestina er fordrevne med status som flyktninger. FN har registrert cirka tre millioner palestinske flyktninger i nabolandene i tillegg til de to nær millionene internt i Palestina.

Språk: Arabisk

Hovedstad: Både Israel og Palestina gjør krav på Jerusalem (al-Quds) som sin hovedstad, men inntil videre styrer de palestinske selvstyremyndighetene fra Ramallah.

Religion: Majoriteten av Palestinas befolkning bekjenner seg til Islam, men det finnes en, tidligere betydelig, kristen minoritet - som i senere år er blitt redusert. Ifølge ikke veldig oppdaterte tall fra FN, er fordelingen slik: Vestbredden: 80-85% muslimer, 12-14 % jøder, 1 - 2,5 % kristne/andre. Gaza: 99 % muslimer, 1 % kristne/andre

Styreform: Palestina styres som republikk av selvstyremyndighetene (opprettet i 1994). No need to say at det er en del interne utfordringer, i tillegg til de mer eksterne utfordringene man har i Palestina.

Uavhengighet: Still to come...

Historie: Området som i dag utgjør Palestina har en lang og omskiftelig historie, som i nyere tid mest er knyttet til det britiske mandatområdet Palestina. Dette ble opprettet i 1922 i en del av det tidligere osmanske rike. Etter 2. verdenskrig ble staten Israel opprettet i en del av Palestina, noe som førte til den første av flere arabisk-israelske kriger brøt ut i 1948. I Seksdagerskrigen i 1967 ble Gaza og Vestbredden okkupert av Israel. Kontrollen over Gaza ble gradvis overgitt til de palestinske selvstyremyndighetene fra 1994, og Israel trakk seg i 2005 helt ut, mens okkupasjonen av Vestbredden vedvarte. I 1993 og 1995 ble Oslo-avtalen inngått. Dette var ment som et første steg på veien mot en senere fredsavtale.

Eksempel på israelsk bosetting

Avtalen la et politisk grunnlag for begrenset palestinsk selvstyre, med delvis israelsk tilbaketrekking fra okkuperte palestinske områder på Gazastripen og Vestbredden. Som følge av Oslo-avtalen ble De palestinske selvstyremyndighetene opprettet, med sete i Ramallah og med en statsledelse, inklusive president og regjering. Prosessen med Oslo-avtalen førte ikke til en selvstendig palestinsk stat, og i realiteten ble både Oslo-avtalen og den tilhørende fredsprosessen, lagt på is etter regjeringsskiftet i Israel i 1996. De senere årene har situasjonen i regionen tilspisset seg ytterligere, med USAs beslutning om å flytte sin ambassade til Jerusalem og deres annonsering av at de ikke anser israelske bosettinger på okkupert land som ulovlige.

Sad facts: Ingen grunn til å poengtere at det er mange sad facts å ta av, men her er er noen av de viktigste.

Mur

Muren: Selv om palestinere er vant til å takle både tåregass og (gummi)kuler, er muren det flere av mange palestinere frem som det mest utfordrende i hverdagen deres. Muren omtales av israelske myndigheter som et sikkerhetsgjerde, men er i realiteten en separasjonsmur som splitter landsbyer, skiller familemedlemmer fra hverandre, skiller bønder fra jorda deres og som generelt gjør det å bevege seg innad på Vestbredden svært vanskelig.

Checkpoints: Hånd i hånd med muren, går check pointene som er eneste måte for palestinere å komme seg gjennom muren. Se for deg den strengeste sikkerhetskontrollen du kan se for deg, og så ganger du opp det noen ganger. De israelske soldatene som kontrollerer check pointene er ofte svært ufine mot palestinere som skal igjennom, og palestinere må ta høyde for at det kan ta flere timer for å komme seg gjennom. Det finnes rundt 140 såkalte fixed check points, men i tillegg er det fullt av pop up check points i tillegg. Det vil si at palestinske borgere til en hver tid må være beredt til å vise frem tillatelser for å kunne ferdes dit de er på vei, og være beredt på å kunne bli stoppet uten noen som helst åpenbar grunn.

Fredsdue

Naturressurser: Palestinere har ikke tilgang på grunnvann, og tvinges til å kjøpe det som i realiteten er deres eget vann. Derfor kan du som regel skille mellom palestinske og israelske hjem - palestinere har i de aller flerste tilfeller vanntanker på taket. Det regner også lite, så det er utfordrende å dyrke frukt og grønnsaker. En av de viktigste næringsinntektene er dyrking av oliven, men mange som har oliventrær opplever å tidvis enten bli nektet adgang til trærne (hvis de må gjennom check points) eller at israelske bosettere brenner trærne deres.

Fun facts:

Siden situasjonen er som den er, bruker palestinere de anledninger de har for å nyte livet. Spesielt bryllupsfester feires som om «there is no tomorrow» - noe som jo også kan være tilfelle på en helt annen måte enn hva vi her i det kalde nord kan helt relatere til. Palestinere er også veldig glade i å danse, og i følge en av mine  palestinske venner er det «ingen andre som danser som en palestiner».

En annen feiring palestinere gjør det meste ut av er julefeiringen. Byene på Vestbredden er svært konkurranseinnstilte når det kommer til dette punktet. Det er en intern konkurranse mellom byene blant annet om å ha det det beste juletreet.

Palestinere er også svært vennlig innstilte, også overfor fremmede. Palestinere er veldig interesserte i å bli kjent med utlendinger, og kan visstnok ikke se en utlending på gata uten å hilse på.

Forfatter
Frøydis Indgjerdingen